Tilbake

Humler

Noen kjappe fakta

Sosiale arter

Humler er en slekt ville bier. De fleste humleartene i Norge er sosiale. Det betyr at de danner kolonier med en dronning og mange arbeidere. Hannene klekkes seinere på sesongen. Larvene er hvite og uten bein og mates av de voksne i bolet.

Gjenkjennelig mønster

Mange arter kan skilles på fargemønster spesielt tidlig i sesongen når det bare er dronninger.

Bart og antenner

Hanner samler ikke pollen på beina. Flere arter har lys «bart» og alle har 13 antenneledd mot hunnens 12 (hunnene har kortere følehorn).

Gjøkhumler

Gjøkhumler er arter der dronningene stjeler bolet og arbeidskraften til en annen art. Ofte ligner de på den ufrivillige verten. Gjøkhumler har ikke egne arbeidere. De er enten dronninger eller hanner. Disse artene samler aldri pollen på beina.

Lynkurs

Ta deg tid til et kjapt kurs

I dette lynkurset forteller biolog og fagrådgiver i Naturvernforbundet, Ingvild Fonn Asmervik, deg gjennom 10 humlearter som du kan finne her i Norge. 

Lær mer om humler hos Artsdatabanken

Digital artshåndbok

Bok
Brosjyre
Felthåndbok
Plakat

Lær mer om humler

Her finner du gode ressurser for å lære mer om humlene. Noen av dem er gratis

Våre sårbare humler

Sveriges humlor

Norske Insekttabeller. Humler.

Norges humler

Insekter i Norge

Humlor i Sverige : 40 arter att älska och förundras över

Humler i Norge

Humlene i Norge

Artskurs: Humler

Artskurs

Jordhumler

Lett å kjenne igjen, men vanskelig å bestemme art.

Det finnes nemlig flere ulike arter jordhumler, og de fleste hunnene går faktisk ikke an å bestemme til artsnivå bare ved å se på dem. Noen må faktisk testes genetisk for at vi skal være sikker.

Hvordan løser vi dette?

 

Bruk litt tid på å lære kjennetegnene på de ulike type jordhumlene. Se oversikt over alle humleartene som er funnet i Norge. 

Ta også en titt på hvilke arter som allerede er registrert der du bor, det gir en god pekepinn på hva som er sannsynlig at du vil finne. Dette kan du se i Artskart. 

Ta bildet av jordhumlen og registrer funnet ditt i Artsobservasjoner. Legg inn bilder og skriv inn hvilken art du mener samsvarer best med beskrivelsene. Kryss i tillegg av for 'usikker artsbestemmelse'.

Noter i kommentarfeltet hvilken blomst humlen satt på.

Lys jordhumle

  • Vanlig over hele landet bortsett fra Finnmark og på de høyestliggende områdene.
  • Lys jordhumle har brede, sitrongule bånd,
  • Hannene har lys behåring i ansiktet og kan skilles fra mørk jordhumle.

 

Ta bilde på skrå ovenfra slik at stripene kommer godt frem. Har du funnet en hann, ta bilde av hodet.

Bilde: Arnstein Staverløkk, CC BY 3.0

Mørk jordhumle

  • Den største jordhumlene og den mørkeste, noen har striper som nærmer seg orange og noen mangler synlig kragebånd. Det finnes flere underarter, og mørk jordhumle sprer seg fra å ikke være påvist før 1950 til nå finnes i alle landsdeler.

  • Hanner av mørk jordhumle har ikke lyse hår i ansiktet.

Ta bilde på skrå ovenfra slik at stripene kommer godt frem. Har du funnet en hann, ta bilde av hodet.

Bilde: Arnstein Staverløkk, CC BY 3.0

Kilejordhumle

  • Denne humla er ganske nylig skilt ut som egen art og er lett å forveksle!

  • Den er i gjennomsnitt en relativt liten art selv om dronningene kan være ganske store.

  • Den trives i skog og høyereliggende områder.

  • Hunner har gjerne «S» formet sort behåring i den gule kragen ved vingefestet.

Ta bilde av individet fra siden slik at det gule partiet ved vingefestet vises.

Bilde: Arnstein Staverløkk, CC BY 3.0

Kragejordhumle

  • Vanligst langs kysten og har en bred gul krage som ofte går ned, forbi vingefestene.
  • Dronningene er store.

Ta bilde fra siden slik at kragebåndet er godt synlig.

Bilde: Arnstein Staverløkk, CC BY 3.0
OBS! Forvekslingsart

Lundhumle

  • Liten til middels stor art som flyr seint i sesongen.

  • Kalles blåklokkehumle i Sverige fordi den ofte kan observeres der denne planten blomstrer.

  • Den gule stripen på bakkropp har et brudd midt på med sorte hår.

Forsøk å ta et tydelig bilde av bakkroppen for å registrere denne arten.

Bilde: Arnstein Staverløkk, CC BY 3.0